Lyrics

60 Sommerdager.

Hun sa hun elsket meg. Det var det hele.
I skjærgårdslandet øst for solens øy.
Vi lignet mest to kamfersukkertøy,
som begge av oss gjerne ville dele.
Jeg skulle bake brød, hun kjøpe melet
hos kjøpmann Strand på ytre Ullerøy.
Men kjøpmannen holdt stengt. Han raket høy.
Og hun som sa det gnistret som ei ustemt fele.
Så lo vi litt, tok ost og vin,
og rodde ut mot Kjerringholmens strender.
Mens Horn-neset stod neiende av solvarmt lin,
og Hornnes-bonden striglet gampen sin,
og fjorden var en bønn for svette hender.
Og hun lå silkemyk mot huden min.

Hun sa hun elsket meg
Hun sa hun elsket meg. Det var det hele.

Vi varmesludret slik i tidløs tro,
og ferjet kyss i lumre ansiktshager
Og midt på våre brune, svette mager
stod smilehullene i vann og slo
en latter opp mot det som langsomt dro
forbi av hvite, strengeløse drager.
For det var en av seksti sommerdager,
og vi var ikke flere enn disse to,
som steg og sank i vindens fløytespill.
Mens robåtene vugget sine tofter
mot ville svaners vingeslåtte ild.
Til lekens ettervandringsfryd, så mild
gikk stille gjennom lette, late hofter
mot evighetene vi skulle til.

Hun sa hun mistet meg. Det var forbi,
og skogene var fylt av blad som svever
Vi hadde reist som ødsle sommergrever
mot porten av vårt luftslotts endetid.
En tanke stred og stanget, ville stri
og velte timeglasset rundt med spotske never.
I skyggetelt hang hatets spindelvever
og glitret frost mot alt det som var vi.
Så lå jeg fanget på min eget skjebnehjul,
og grublet tankekors ved gamle grublestener.
Mens døden stirret blek og skjevøyd fra sitt skjul,
og pustet månesigden blek og gustengul,
til et sitronblankt blink på svarte eplegrener
ble årets aller siste, viltre sommerfugl

Hun sa hun elsket meg.
Hun sa hun elsket meg. Det var det hele.
Hun sa hun elsket meg.