Lyrics

Marmorsand av stjerner.

Nå flytter mildheten fra øde vann,
og høye skaperhender trekker bort
bak rommets nådestengte skaperport.
Blå lytter stillheten i liksvøpt land
på månens sølvspill. Mellom marmorsand
av stjerner danser mørket fløyelsort
og flagrende av evigheter. Gjort
er høstens siste, store svevebrann.

Be solkimen å brenne jorden grønn,
og ulvehylene å kaste flamme.
Be månens dødningsbleke intetkjønn
å lyse over marmorsunkne drønn
i iskald glitring, naglet til den lamme
jord, der ingen mer skal tenne bønn.

Ah,ah,ah,
ah,ah,ah.